Hei, Her er mitt forslag til prosjektbeskrivelse av arbeidet med naturfag (Nature and Science). Jeg skulle gjerne hatt et par punkter fra Sverige om mulig læreplanforankring for 7. trinn. Kanskje vi også skal nevne at både de samarbeidende høgskolene og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, Norge er en samarbeidpartner som kan gi et godt faglig grunnlag for dette arbeidet? Odd
Naturfag i Norden: Felles hav – felles utfordringer Norden er tett bundet sammen gjennom felles historie og et kulturelt fellesskap bygget på både likheter i samfunnsform og språk. Men Norden utgjør også et felles økologisk system der natur og miljø gir menneskene felles utfordringer og naturgitte forutsetninger for nødvendigheten av samarbeid over landegrensene. Men slikt samarbeid må også vokse ut av felles kunnskap og kompetanse skapt gjennom samvirke i våre utdanningsinstitusjoner. Vi må altså skape felles læringsarenaer også for de naturfaglige disipliner, slik at elever kan lære sammen og forstå viktige sammenhenger i det naturgitte grunnlaget for vårt felleskap i Norden. ØKS-begrepet er et uttrykk for at nettopp havene binder oss sammen, og bør også være gjenstand for utprøving av pedagogisk og grenseoverskridende samarbeid.
Naturfagundervisningen (I Danmark: Geografi) er en god arena for grenseoverskridende undervisning, både for å fokusere på felles utfordringer i natur og miljø, og for å knytte arbeidet med digitale læringsressurser og samarbeidsarenaer til elevaktivitet og praktisk arbeid med faget.
Hovedområder Vi tenker oss følgende tre hovedområder som grunnlag for felles undervisningsprosjekter:
1. Felles hav betyr også felles miljøutfordringer: Hvordan er tilstanden i havet i ØKS-området, og hva utgjør de største miljøutfordringene? Hvordan samarbeider vi i Norden for å løse utfordringene? (Eks.: Felles naturpark under havet i Hvaler (Norge) og Kosterhavet (Sverige)) 2. Dyr, fugler og fisk i ØKS-området: Hvordan flytter artene seg mellom land og havområder? Hvilke endringer kan vi se? Hvordan samarbeider vi i Norden for å ivareta ressursene i naturen? 3. Energi i Norden: Hvordan foregår energisamarbeidet i Norden i dag? Hva kan vi lære av hverandre når det gjelder erfaringer med ulike former for energiproduksjon (Vindkraft, vannkraft, gasskraft og atomkraft)
Arbeidsformer og metoder i undervisningsprosjektet
Samarbeidet om naturfag (Nature and Science) gir et godt utgangspunkt for lærersamarbeid, elev(inter)aktivitet og bruk av digitale læringsressurser. Arbeidet bør organiseres som læringsprosjekter bygget opp av · Arbeid med utvikling av felles problemstillinger på de tre hovedområdene o Elev-og lærersamarbeid gjennom nettkonferanser (både synkront (nettsamlinger) og asynkront (wiki) · Forberedelsestid for hvert hovedområde o Felles, interaktiv lærerstyrt undervisning direkte og korte lærerforelesninger i form av opptak som er målrettet mot sentrale deler av fagstoffet o Elevbidrag i form av digitale presentasjoner og framlegg · Feltarbeid o Elevgrupper (nasjonale og mulige tverrnasjonale) gjør feltarbeid i form av intervjuer med fagpersoner og bedrifts- høgskolebesøk (Energi), vannprøver, værovervåkning og analyser (Felles hav) og observasjoner/besøk på forskningsstasjoner (Dyr, fugler og fisk) · Drøfting av og presentasjon av læringsresultater o Workshop på nett og evt. face-to-face med framlegg og drøfting av læringsresultatene. Hva har vi funnet ut? Hva bør konsekvensene være for videre samarbeid i Norden? o Utvikle en felles nettside på wikispaces med presentasjon av dokumentasjon og oppsummeringer (Film, animasjon, nettkonferanse, informasjonstekster osv.) o Utvikle en felles vandreutstilling i form av film, bilder, tegninger, plakater med tekst som kan settes opp lokalt, men som er et resultat av samarbeidet mellom elevene i de tre landene
Sluttverdi
1. Arbeidet gir mulighet for utvikling av en metode for integrert bruk av digitale ressurser knyttet til elevaktive arbeidsformer innenfor et internasjonalt perspektiv. Dette skal formidles videre gjennom lokale kompetansespredningstiltak i kommunene som deltar, men skal også beskrives systematisk i en vitenskapelig artikkel. 2. Arbeidet gir oss erfaring med langvarig og praktisk elevsamarbeid i Norden, noe som både skaper forståelse for våre felles utfordringer, men som også kan være en modell for hvordan vi kan knytte vårt arbeid på grunnskolefeltet tettere sammen. 3. Arbeidet gir viktig erfaring med nordisk forskingssamarbeid på feltet integrering av informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT) i det elevaktive læringsmiljø, og dermed også når det gjelder profesjonsrettet forskningssamarbeid (klasseromsforskning).
Forankring i læreplanene
I den norskelæreplanen (Kunnskapsløftet) sies det om naturfaget at
”hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.”
Dette er et signal om at internasjonalt samarbeid som belyser sammenhenger og samspill over land-og havgrenser er spesielt viktig. Feltarbeidet som metode trekkes også fram, og et feltarbeid på tvers av grensene vil gi økte muligheter for at elevene forstår hvordan det lokale henger sammen med det regionale (her Norden).
Kompetansemål for 7. trinn som også kan begrunne vårt nordiske naturfagprosjekt finner vi også: Forskerspiren · formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet · forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater · bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid · trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier · publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Mangfold i naturen · planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Stoffer og fenomener · gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt · foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Teknologi og design · gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann (KILDE: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1099072&visning=2)
I den danske læreplanen i Geografi (7.klasse (og 8.klasse)) sies det at de centrale kundskabs- og færdighedsområder er • Regionale og globale mønstre • Naturgrundlaget og dets udnyttelse • Kultur og levevilkår • Arbejdsmåder og tankegange (KILDE: Faghæfte 14, Undervisningsministeriet, 2009)
Disse sentrale kunnskaps-og ferdighetsområdene kan gi følgende grunnlag for å etablere et felles naturfagprosjekt innenfor GUNS: • Regionale og globale mønstre Undervisningen bygger på elevernes kendskab til og forståelse af regionale og globale fænomener, som de fremtræder i hverdagen og i medier. Arbejdet med de regionale og globale mønstre og sammenhænge inddrager navngivne holdepunkter, ligesom elevernes kendskab til og billede af de regionale og globale mønstre udvikles, når de får mulighed for at samtale om og undersøge forskelle og ligheder mellem forskellige iagttagelser og bl.a. indtegne resultater på verdenskort og regionale kort.
• Naturgrundlaget og dets udnyttelse Undervisningen bygger på elevernes kendskab til naturen og naturgrundlaget samt observationer og målinger fra ekskursioner og på skolen. Arbejdet varieres gennem en vekslen mellem oplevelser, naturvidenskabelige grundfortællinger, forskelligartede undervisningsmidler og aktiviteter, hvor eleverne er aktive og undersøgende.Undervisningen skal give eleverne mulighed for at få konkrete oplevelser af landskab og natur, herunder i forbindelse med feltarbejde, ture, ekskursioner og lejrskoler og gennem billeder og film fra forskellige regioner.
• Kultur og levevilkår Undervisningen bygger på elevernes kendskab til menneskeskabte forhold. Undervisningen veksler mellem oplevelser, fortællinger, anvendelse af forskellige undervisningsmidler og aktiviteter, hvor eleverne selv er aktive og undersøgende.Undervisningen omfatter især politisk, økonomisk, militært og humanitært samarbejde regionalt og globalt.
• Arbejdsmåder og tankegange. Undervisningen bygger bl.a. på praktiske undersøgelser. Samspillet mellem teori og praksis og vurdering og formidling af stoffet er centralt. Elektroniske medier og instrumenter indgår som en væsentlig del af informationsindsamling, bearbejdning og ved fremlæggelse. Eleverne skal arbejde med at beskrive, sammenligne og vurdere geografiske forhold, formidle indsamlet geografiske data, anvende geografiske databaser, elektroniske medier samt andre informationsteknologiske hjælpemidler. I den svenske læreplanen(Jeg mangler informasjon, fordi den svenske læreplanen er ikke tilgjengelig på nettet)
Her er mitt forslag til prosjektbeskrivelse av arbeidet med naturfag (Nature and Science). Jeg skulle gjerne hatt et par punkter fra Sverige om mulig læreplanforankring for 7. trinn. Kanskje vi også skal nevne at både de samarbeidende høgskolene og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, Norge er en samarbeidpartner som kan gi et godt faglig grunnlag for dette arbeidet?
Odd
Naturfag i Norden: Felles hav – felles utfordringerNorden er tett bundet sammen gjennom felles historie og et kulturelt fellesskap bygget på både likheter i samfunnsform og språk. Men Norden utgjør også et felles økologisk system der natur og miljø gir menneskene felles utfordringer og naturgitte forutsetninger for nødvendigheten av samarbeid over landegrensene. Men slikt samarbeid må også vokse ut av felles kunnskap og kompetanse skapt gjennom samvirke i våre utdanningsinstitusjoner. Vi må altså skape felles læringsarenaer også for de naturfaglige disipliner, slik at elever kan lære sammen og forstå viktige sammenhenger i det naturgitte grunnlaget for vårt felleskap i Norden. ØKS-begrepet er et uttrykk for at nettopp havene binder oss sammen, og bør også være gjenstand for utprøving av pedagogisk og grenseoverskridende samarbeid.
Naturfagundervisningen (I Danmark: Geografi) er en god arena for grenseoverskridende undervisning, både for å fokusere på felles utfordringer i natur og miljø, og for å knytte arbeidet med digitale læringsressurser og samarbeidsarenaer til elevaktivitet og praktisk arbeid med faget.
Hovedområder
Vi tenker oss følgende tre hovedområder som grunnlag for felles undervisningsprosjekter:
1. Felles hav betyr også felles miljøutfordringer: Hvordan er tilstanden i havet i ØKS-området, og hva utgjør de største miljøutfordringene? Hvordan samarbeider vi i Norden for å løse utfordringene? (Eks.: Felles naturpark under havet i Hvaler (Norge) og Kosterhavet (Sverige))
2. Dyr, fugler og fisk i ØKS-området: Hvordan flytter artene seg mellom land og havområder? Hvilke endringer kan vi se? Hvordan samarbeider vi i Norden for å ivareta ressursene i naturen?
3. Energi i Norden: Hvordan foregår energisamarbeidet i Norden i dag? Hva kan vi lære av hverandre når det gjelder erfaringer med ulike former for energiproduksjon (Vindkraft, vannkraft, gasskraft og atomkraft)
Arbeidsformer og metoder i undervisningsprosjektet
Samarbeidet om naturfag (Nature and Science) gir et godt utgangspunkt for lærersamarbeid, elev(inter)aktivitet og bruk av digitale læringsressurser. Arbeidet bør organiseres som læringsprosjekter bygget opp av
· Arbeid med utvikling av felles problemstillinger på de tre hovedområdene
o Elev-og lærersamarbeid gjennom nettkonferanser (både synkront (nettsamlinger) og asynkront (wiki)
· Forberedelsestid for hvert hovedområde
o Felles, interaktiv lærerstyrt undervisning direkte og korte lærerforelesninger i form av opptak som er målrettet mot sentrale deler av fagstoffet
o Elevbidrag i form av digitale presentasjoner og framlegg
· Feltarbeid
o Elevgrupper (nasjonale og mulige tverrnasjonale) gjør feltarbeid i form av intervjuer med fagpersoner og bedrifts- høgskolebesøk (Energi), vannprøver, værovervåkning og analyser (Felles hav) og observasjoner/besøk på forskningsstasjoner (Dyr, fugler og fisk)
· Drøfting av og presentasjon av læringsresultater
o Workshop på nett og evt. face-to-face med framlegg og drøfting av læringsresultatene. Hva har vi funnet ut? Hva bør konsekvensene være for videre samarbeid i Norden?
o Utvikle en felles nettside på wikispaces med presentasjon av dokumentasjon og oppsummeringer (Film, animasjon, nettkonferanse, informasjonstekster osv.)
o Utvikle en felles vandreutstilling i form av film, bilder, tegninger, plakater med tekst som kan settes opp lokalt, men som er et resultat av samarbeidet mellom elevene i de tre landene
Sluttverdi
1. Arbeidet gir mulighet for utvikling av en metode for integrert bruk av digitale ressurser knyttet til elevaktive arbeidsformer innenfor et internasjonalt perspektiv. Dette skal formidles videre gjennom lokale kompetansespredningstiltak i kommunene som deltar, men skal også beskrives systematisk i en vitenskapelig artikkel.
2. Arbeidet gir oss erfaring med langvarig og praktisk elevsamarbeid i Norden, noe som både skaper forståelse for våre felles utfordringer, men som også kan være en modell for hvordan vi kan knytte vårt arbeid på grunnskolefeltet tettere sammen.
3. Arbeidet gir viktig erfaring med nordisk forskingssamarbeid på feltet integrering av informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT) i det elevaktive læringsmiljø, og dermed også når det gjelder profesjonsrettet forskningssamarbeid (klasseromsforskning).
Forankring i læreplanene
I den norske læreplanen (Kunnskapsløftet) sies det om naturfaget at
”hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.”
Dette er et signal om at internasjonalt samarbeid som belyser sammenhenger og samspill over land-og havgrenser er spesielt viktig. Feltarbeidet som metode trekkes også fram, og et feltarbeid på tvers av grensene vil gi økte muligheter for at elevene forstår hvordan det lokale henger sammen med det regionale (her Norden).
Kompetansemål for 7. trinn som også kan begrunne vårt nordiske naturfagprosjekt finner vi også:
Forskerspiren
· formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
· forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
· bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
· trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
· publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy
Mangfold i naturen
· planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre
Stoffer og fenomener
· gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt
· foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
Teknologi og design
· gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann
(KILDE: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1099072&visning=2)
I den danske læreplanen i Geografi (7.klasse (og 8.klasse)) sies det at de centrale kundskabs- og færdighedsområder er
• Regionale og globale mønstre
• Naturgrundlaget og dets udnyttelse
• Kultur og levevilkår
• Arbejdsmåder og tankegange
(KILDE: Faghæfte 14, Undervisningsministeriet, 2009)
Disse sentrale kunnskaps-og ferdighetsområdene kan gi følgende grunnlag for å etablere et felles naturfagprosjekt innenfor GUNS:
• Regionale og globale mønstre
Undervisningen bygger på elevernes kendskab til og forståelse af regionale og globale fænomener, som de fremtræder i hverdagen og i medier. Arbejdet med de regionale og globale mønstre og sammenhænge inddrager navngivne holdepunkter, ligesom elevernes kendskab til og billede af de regionale og globale mønstre udvikles, når de får mulighed for at samtale om og undersøge forskelle og ligheder mellem forskellige iagttagelser og bl.a. indtegne resultater på verdenskort og regionale kort.
• Naturgrundlaget og dets udnyttelse
Undervisningen bygger på elevernes kendskab til naturen og naturgrundlaget samt observationer og målinger fra ekskursioner og på skolen. Arbejdet varieres gennem en vekslen mellem oplevelser, naturvidenskabelige grundfortællinger, forskelligartede undervisningsmidler og aktiviteter, hvor eleverne er aktive og undersøgende.Undervisningen skal give eleverne mulighed for at få konkrete oplevelser af landskab og natur, herunder i forbindelse med feltarbejde, ture, ekskursioner og lejrskoler og gennem billeder og film fra forskellige regioner.
• Kultur og levevilkår
Undervisningen bygger på elevernes kendskab til menneskeskabte forhold. Undervisningen veksler mellem oplevelser, fortællinger,
anvendelse af forskellige undervisningsmidler og aktiviteter, hvor eleverne selv er aktive og undersøgende.Undervisningen omfatter især politisk, økonomisk, militært og humanitært samarbejde regionalt og globalt.
• Arbejdsmåder og tankegange.
Undervisningen bygger bl.a. på praktiske undersøgelser. Samspillet mellem teori og praksis og vurdering og formidling af stoffet er centralt. Elektroniske medier og instrumenter indgår som en væsentlig del af informationsindsamling, bearbejdning og ved fremlæggelse. Eleverne skal arbejde med at beskrive, sammenligne og vurdere geografiske forhold, formidle indsamlet geografiske data, anvende geografiske databaser, elektroniske medier samt andre informationsteknologiske hjælpemidler.
I den svenske læreplanen (Jeg mangler informasjon, fordi den svenske læreplanen er ikke tilgjengelig på nettet)